Sykepleie på australsk

Skole i Australia er ikke bare bare, og for tiden har vi mer enn nok med å henge med i svingene. Onsdager er den store labdagen med "hun skumle dama som tester oss i leksene våre", så det blir ikke mye Cheap Tuesday på oss for å si det sånn. Er fremdeles ikke helt komfortabel med den aktive rollen man må ha på australske universitet, vi er ikke vant til å spytte ut treminutters foredrag på sparket, eller å måtte ha en mening om alt mulig. Men, vi har veldig godt av det.

Heldigvis er mye av pensumet foreløbig repetisjon av ting vi alt har lært i norge, men med en  litt annen vinkling. Her er det omtrent like mye fokus på de psykososiale aspektene som sykdommene i seg selv, og en fokuserer også veldig mye på pårørende, og mindre på etikklære. Nå er dette selvsagt kun de observasjonene jeg har gjort etter litt over en uke med skolegang, og det er fullt mulig dette forandrer seg etter hvert. Bøkene er gode (Om enn litt repeterende(Noe vi er godt vant med fra Norge)), og overgangen til engelsk har gått overraskende knirkefritt. Heldigvis.

Vi har fire fag med forelesninger og tutorials (jobbing i smågrupper), samt lab. Hvordan desse fagene skal tilsvare det vi skulle hatt i Norge for tiden skjønner jeg ikke helt, men for all del, jeg foretrekker tropisk sykdomslære fremfor tørre lover. Any day.  Ellers har vi Prep for Practice, som er et forberedelsesfag til livet som ferdigutdannet, hvor vi bla. lærer om jobbintervju og hvordan være en god kollega, Clinical nursing practice med en god blanding av pediatri og praktiske prosedyrer og Nursing for Chronic Illness and Palliative care, hvor vi, ja, lærer om kroniske sykdommer og palliativ pleie.

I tillegg blir vi drillet i bla. førstehjelp en gang i uken, noe som trengst.